"Drømmen om Sørumsand"

fra "Smil da Sørum" i 1953-revyen

Her en dag jeg la meg ned og sovnet ganske kvikt

Bort fra sorger og alt slikt, bort fra magaknip og gikt.

Ja, det var en deilig tid og allting var så tyst,

Inntil kona vekket meg, men da ble det plutselig lyst.

Tenk jeg drømte at her vokste opp en storslagen by,

Sørumsand var vokset opp og raget mot sky.

Her var hus på hus og brede gater lå der på rad,

Og folk ne’ på strøket gikk bare og røkte - med hender på sin bak.

Ingen gadd arbe’, nei nå var det farge på hele Sørumsand

Skatta var borte og penger, ja, det det var det nok til alle mann.

Det var deilig gett å drømme slik, tenk at det går an,

Det er bare synd at en alltid skal våkne igjen på Sørumsand.
 

Ja, her er deilig sted, selv på vårt pleiehjem,

Selv om gammer’n var litt slem, ja så vanka det en klem.

Ingen merka mer tel at alder’n føltes tung,

Nei, det var en fordel å bli gammal istedenfor ung.

Tenk at jeg drømte at her vokste opp en storslagen by,

Tertitten var borte og der rullet en ny.

Autogirofly de seilte der hvor drosjer gikk før,

Og Holter’n han gikk der og gliste og var nå blitt luftfartsdirektør.
Kongsvingerbanen var lagt under jorda og gikk med atomkraft,

Og nede på Glomma fløy flodbåter frem og tilbake uta’ draft.

Det var deilig gett å drømme slik, tenk at det går an,

Det er bare synd at en alltid skal våkne igjen på Sørumsand.
 

Kuskerud var blitt hotell, et flott om sant skal si’s.

Vi fikk whisky der med is til en ganske laber pris.

Kuskerud’n var blitt så blid og alltid i humør,

Og ’n Herman Hansen tronet brei for nå var han blitt direktør.

Tenk han drømte at her vokste opp en storslagen by,

Sørumsand var vokset opp og raget mot sky.

Her var kloakk blitt så folk de bodde trygt i sitt hus,

Og barn gikk så rene og pene på gaten med hver sin kjempebrus.

Feitbygda den var blitt jamna med jorda og gjort til folkepark

Og ennå så var det visst nok tel vårs alle med fin og dyrkbar mark.

Det var deilig gitt å drømme slik, tenk at det går an,

Det er bare synd at en alltid skal våkne igjen på Sørumsand.

Øivind Fagersand