Bryllupet mellom Blaker og Sørum
fra Blaker-revyen i 19??

 

Presten forretter

Det er ikke alltid bare lett,
å vise til at ledelsen har vett.
For hvordan skal det nå med Blaker gå, gå, gå,
ja, hvem i ekteskapet her skal få, få, få,
Nei, jeg kan ikke se no’n brudeseng,
hvis den ikke er gjemt i et basseng?
For uten skikkelig vei og nesten uten bru,
betviles tanken på en lykkelig fru, fru, fru.
Men du mener vel alvor Sørum,
du mener vel alvor med ditt frieri?
Ja, det er for sent å angre,
så nå må det bare hangle.

 

 

Vielsen

Presten:

Ja, da skal vi si at dette her er bra da?

Brudeparet:

Ja, da.

Presten:

Ja, da skal de to være kone, mann
Si meg, er’e slik at du er langt på vei, da?

Brudeparet:

Nei da.

Presten:

Nei, for da kunne barnet hete Sørumsand.
Og så vil jeg få spørre bruden, har du medgift,
eller er du ganske blakk?
Kan jeg regne med at Amundsen går god da?

Brudeparet:

Jo da

Presten:

Og du har Nordsjø maling, strøk og lakk.
Og du har Torp, og du har Nyhus.
Begge gutter som ga farge og kulør.
Er’e slik at dere vil hverandre ha da?

Brudeparet:

Ja, da.

Presten:

Gratulerer, vi få ta det med humør.

 

Hvetebrødsdager
Sørum og Blaker, mann og kone, kommer inn til tonene av Mendelsohns bryllupsmarsj.

 

Synger:

Nå er det gjort, nå er det gjort,
nå er vi spleisa, og Sørum ble stort.

Sørum:

Det var nå et arti’ brøllop da. Itte ville du ha mæg, og itte ville je ha dæg. Det var bare Scheikomite’n som ville. Men je får tru je sliter dæg med helsa…

Blaker:

Vi får se litt på det, hekken som sær slite mest.
Det nytter itte å by mæg striserk og havrelefser, så mye du veit det…

Sørum:

Ta det rolig da kjerring, vi kan itte begynne å krangle i hveitebrøs-dagene, søns je…

Blaker:

Je kom itte naken og fattig inn i detta ekteskapet. Skau har je, og penger på kistebånn.

Sørum:

Det gikk itte så få tusen tell selskapet du hølt i Samfunnshuset.

Blaker:

Enn du da, med ungkarslaget dett på Nordli?

Sørum:

Hyrsj, kjerring. Nå skær du få høre ei vise je har dikta tel deg:

 

(Sju vakre jenter i en ring)

 

Ungkar det har je vøri støtt,
gift blei je først da je blei nødt,
og om det smakar surt hell søtt
det vil nå tia vise.

 

 

Rundt om i landet dro på tokt
en komité med Schei og Vogt,
mette og gla, med tørsten slokt
kunne dom livet prise.

 

 

Blaker og Sørum si’ om si’,
ingen ta parta ville fri,
med dom fekk hjølp a’n Trygve Lie
og mange andre vise.

 

 

Cappelen bau je mat og skjenk
sette’n på Nordlis beste benk,
vridde og vrei, men enda tenk,
ble det jo ektevi’lse…

 

Blaker:

Ja, ja, ja, du kan få sagt det, mann min, men itte trur jeg at du er så uskyldig som du later tell. Jeg kjenner dikk mannfølka. Noe vil di gjenne ha tå oss, men gifting det kan di nok væra føruten. Du ville ha en lekker beta tå mæg nere ved Sørumsand, noe ta det fineste je har.

Sørum:

Enn du da? Vær itte for blyg tell å telstå at du kasta sultne auer etter heile betan min øst for elva, med Sørumsand og heile greia…

Blaker:

Pøhh... Nå er vi spleisa i hop, så det er lita hjølp i å prate mer om det.

Sørum:

Nei, nei, je ville bare…

Blaker:

Hør etter så ske du få ei vise je har laga om brøllpet vårt:

 

(melodi Cirkuspolka)
Je veit det nok, je veit det nok,
hen skapet vårt ska’ stå, skapet vårt ska’ stå, skapet vårt ska’ stå…
Og du får prøv’ å lære først som sist
at je vil rå, je vil rå, je vil rå, visst så vil je rå…

Sørum:

(avbryter) Nei, så fordondre mæg, sier Stomperu’n. Du har å lite på mann’ din, og ”være ham underdanig”, som det står i ritualet. Her i Sørum har det vøri reinspeka mannfølkregimente. Han Alfred regjerte herrestyret som en streng skolemester, og det gikk bra, jammen gjorde det så.

Blaker:

Han Josef vår har fått makta nå. Huss på det du far…

Sørum:

En tør si at utviklinga har vørti no’ rar her i Sørum. Nå får vi en Josef tell å styre oss etter at det er blitt reint avlegs lengre øst i væla.

Blaker:

Han Josef vår er så bra kar som noen, og det er et par tell med samme navnet i Kongo regjeringa au, så vi er itte aleine…

Sørum:

Du er mirakulaus tell å snu på praten så det passer deg, kjerring. Jeg får gjøra som mannfolk flest, hølle kjeft…
Men det var nå arti’ å væra gift lell da…

 

(Marsjerer ut, til Mendelsohns - - -

 

Nå er det gjort, nå er det gjort,
nå er vi spleisa, og Sørum blei stort…